Søknad om separasjon eller skilsmisse
Ektefeller som ikke ønsker å fortsette samlivet, kan søke om separasjon. Du kan søke alene, eller dere kan begge søke i fellesskap om separasjon. Det kreves ikke at dere må gi en begrunnelse for å få separasjon. Søknaden sendes til Fylkesmannen.
Har dere felles barn under 16 år, må du/dere legge ved meklingsattest.
For å søke skilsmisse må du enten ha vært separert i ett år, eller du og din ektefelle må ha bodd fra hverandre i minst to år og være enige om at dette er samlivsbrudd. Gå til søknadsskjema
Foreldreansvar
Foreldreansvar handler om hvem som har ansvar for å ta seg av barnet og gi god omsorg, og om hvem som har rett og plikt til å ta store personlige avgjørelser for barnet. Foreldreansvaret kan være felles mellom begge foreldre eller en av foreldrene kan ha foreldreansvaret alene. Fast bosted forutsetter at forelder har foreldreansvar, enten alene eller sammen med den andre forelderen. Men en forelder kan ha samvær uten å ha del i foreldreansvaret.
Barnets behov og interesser skal alltid stå sentralt når dere utøver foreldreansvaret. Det betyr at det som er best for barnet, skal ligge til grunn for alle avgjørelser dere tar.
Har du foreldreansvar, kan du blant annet være med og bestemme over ting som:
- navnevalg
- skolevalg (andre enn offentlige skoler)
- innmelding i trossamfunn
- medisinsk behandling
- samtykke til medisinske inngrep
- vergemål (myndighet til å handle på vegne av barnet)
- søknad og utstedelse av pass og norsk statsborgerskap
- flytting utenlands
- å adoptere bort barnet
- ekteskapsinngåelse før 18 år
Dere skal også legge økende vekt på hva barna selv mener og vil etter hvert som de blir eldre og mer modne.
Den forelderen barnet bor fast hos kan imidlertid ta større avgjørelser om barnets dagligliv, for eksempel om barnet skal gå i barnehage og hvor i landet barnet skal bo.
Fast bosted
Foreldre som ikke bor sammen avtaler på egen hånd fast bosted og samvær for barnet. Ved samlivsbrudd har samboere og ektefeller med felles barn under 16 år plikt til å mekle. Foreldrene kan under meklingen få bistand til å komme fram til gode avtaler som er til det beste for barnet.
Regler om bosted og samvær står i barneloven kapittel 5 og 6.
Etter barneloven er det foreldrene som i utgangspunktet skal avtale hvor barna skal bo. Dere kan avtale delt bosted, eller at barnet/barna skal ha fast bosted hos en av dere. Med delt bosted menes en ordning hvor barnet har fast bosted to steder. Dette innebærer at barnet bor (omtrent) like mye hos hver av foreldrene og at begge må samtykke til beslutninger som hører inn under det å bo fast sammen med barnet (herunder flytting innenlands). For at delt bosted skal være til barnets beste må foreldrene kunne bli enige om større avgjørelser som gjelder barnets dagligliv.
Hvis foreldrene er uenige om hvem barnet/barna skal bos hos, må retten avgjøre hvem av foreldrene barnet skal bos hos. Dersom det foreligger særlige grunner kan retten avgjøre at barna skal bos hos begge. Det som er styrende i disse sakene er hensynet til «barnets beste».
Hva som er den beste løsningen for barna vil naturlig nok variere og det er mange hensyn å vurdere. Når foreldre ikke klarer å bli enige om hvilken løsning som vil være den beste for deres barn og saken fremmes for retten for avgjørelse, vil retten svært ofte benytte seg av en sakkyndig. Den sakkyndige har kunnskap som ofte bidrar til at foreldrene klarer å komme frem til en løsning. Den sakkyndige har kunnskap om hva som er viktig for barn for å sikre barnet en god utvikling. Mye av denne kunnskapen baserer seg på forskning.
Samvær
Barnet har rett til samvær med begge foreldre, selv om foreldrene ikke bor sammen. Barnet har krav på omsorg og omtanke fra den som er sammen med barnet.
Den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Den som har samvær med barnet, skal så langt råd er få uttale seg før den som har foreldreansvaret tar avgjørelser som vil gjøre det vanskeligere å utøve samværsretten.
Foreldre kan avtale samvær for andre, for eksempel besteforeldre. Det er bare når en eller begge foreldre er døde, at andre kan reise sak for domstolen om rett til samvær.
Det er presisert i loven at foreldrene selv avtaler omfanget av samværsretten på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Ved avtale eller avgjørelse om samvær skal det legges vekt på best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.
Det kan avtales at samvær skal skje på bestemte vilkår, herunder kan det avtales at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Foreldrene kan også avtale at samvær forutsetter bistand fra barneverntjenesten, eller ved bistand av en psykolog eller lignende.
I sak for domstolene kan retten fastsette vilkår, og fastsatte samvær under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson, se nedenfor om samvær med tilsyn. Se lenke nedenfor om forskrift om samvær med tilsyn.
En forelder som har barnet boende fast hos seg kan bestemme at barnet skal flytte innenlands. Begge foreldre har en plikt til å varsle den andre ved flytting. Fristen er tre måneder før flytting.
Økonomisk oppgjør ved separasjon/skilsmisse
Ved samlivsbrudd må det foretas et økonomisk oppgjør mellom partene for å fordele eiendeler og gjeld.
For ektefeller følger reglene om hvordan delingen skal skje av ekteskaploven. Men ektefellene har avtalefrihet, slik at de står fritt til å avtale en annen fordeling enn det som følger av ekteskapsloven.
De fleste ektefeller har felleseie, mens noen har avtalt i ektepakt at de har særeie (helt eller delvis)
Ved felleseie skal verdiene som hovedregel deles likt mellom ektefellene Det er bare nettoen av det hver av partene eier som skal deles. Før deling må all gjeld trekkes fra. Et viktig unntak fra likedeling er den såkalte skjevdelingsregelen. Skjevdelingsregelen går ut på at hver av ektefellene som hovedregel kan kreve at verdien av eiendeler som ektefellen eide da ekteskapet ble inngått, skal holdes utenfor delingen. Det samme gjelder arv og gave som er mottatt under ekteskapet. Også visse andre eiendeler kan holdes utenfor delingen. Dette gjelder blant annet personlige eiendeler som klær og smykker.
Økonomisk oppgjør mellom samboere
Det finnes ingen lov som regulerer det økonomiske oppgjøret mellom samboere ved samlivsbrudd, slik ekteskapsloven gjør for fordelingen mellom ektefeller ved separasjon/skilsmisse. Utgangspunktet er at hver av partene tar med seg dem en selv eier. Men det kan etter et langt samboerskap være vanskelig å fastslå hva hver av partene eier. Det kan også være at en av partene har krav på vederlag fra den andre.
