Ny arvelov vedtatt – men ikke trådt i kraft

Ny arvelov er vedtatt av Stortinget i mai 2019, og ble sanksjonert i Statsråd 14. juni 2019. Den vil tre i kraft fra 1. januar 2021. Det blir ikke så store endringer i den nye arveloven som det først var foreslått, men det kan være viktig å gå gjennom om det er behov for justeringer av testamenter eller avtaler for å oppnå det man ønsker også etter at den nye arveloven trer i kraft.

De nye reglene gir en noe større frihet til å bestemme i testament og et bedre vern for barn fra tidligere forhold.

En viktig endring av arveloven gjelder reglene om pliktdelsarv. Pliktdelsarv er arv som arvelater ikke kan råde fritt over i testament.  Pliktdelsarven skal tilfalle arvelaterens livsarvinger. Livsarvinger er barn, barnebarn, og så videre, det vil si arvelaters etterkommere i rett nedstigende linje.

Både nåværende og nye regler i arveloven sier at 2/3 av arvelaters formue er pliktdelsarv til livsarvingene. I dagens arvelov er denne grensen 1.000.000 kroner til hver av barna til arvelateren eller til hvert barns linje, likevel slik at grensa for en fjernere livsarving er minst 200.000 kroner til hver enkelt.  Endringer i den nye arveloven er at pliktdelsarven til livsarvingene aldri vil være større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette tilsvarer ca.  1.500.000 kroner etter dagens grunnbeløp.

Dersom du allerede har skrevet et testamentet hvor det direkte er tatt hensyn til de gamle pliktdelsreglene, bør du vurdere å endre testamentet. Dette kan for eksempel være hvis enkelte livsarvinger har fått begrenset sin arv til pliktdelen for at en annen arving skal få utlagt en konkret gjenstand med høyere verdi.

I dag er det slik at testator ikke kan bestemme i testament hvem av barna som skal arve for eksempel hus og hytte. Etter den nye arveloven i testament gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også om eiendelen er verd mer enn arvingens del av arven, forutsatt at livsarvingen betaler det overskytende til boet.

En annen endring er at etter den nye arveloven vil det være adgang for arvingene til å inngå avtaler om fordelingen av gjenstander på et fremtidig skifte. Slike avtaler skal kunne inngås uten samtykke fra arvelateren. Dette kan for eksempel være praktisk for søsken som ønsker å inngå avtale om hvem som skal overta familiehytta, og kan utføre vedlikeholdsarbeid og andre investeringer i tillit til at han eller hun i fremtiden blir hyttas eier.

Det er også andre endringer i den nye arveloven, men dette er hovedsaklig tekniske endringer for å forenkle loven.

Teksten videre viser foreløpig til den gjeldende arveloven, men mer informasjon om den nye arveloven vil komme. 

Testament

Arveloven gir også rett til å styre en del ved hjelp av testament. For at testament skal få den virkning man ønsker er det viktig å sørge for oversikt over arvelovens begrensninger og konsekvenser, og at testament settes opp og signeres slik at det blir gyldig. Det er fornuftig å bruke advokat til dette.

Når noen dør er arvingene ofte usikre på hva som er riktig fordeling, både ifølge arvelovens regler og hva avdøde ønsket. Når man er i sorg kan det være krevende å orientere seg og avklare dette. For mange vil det være til god hjelp hvis avdøde har gitt uttrykk for sine ønsker i et testament. Hvis noen har fått gaver eller forskudd på arv kan det bli uenighet om i hvilket omfang slike gaver og forskudd skal trekkes fra når arven fordeles. Det kan være fornuftig å rådføre seg med advokat tidlig, før slike konflikter blir fastlåste.

Uskifte

Arveloven regulerer hvilken rett gjenlevende ektefeller eller samboere har til å vente med å skifte med øvrige arvinger, altså å sitte i uskiftet bo. Hvis man ønsker å sikre hverandre rett til å sitte i uskiftet bo bør man sette seg inn i både vilkårene og hvilken rådighet lengstlevende som sitter i uskiftet bo har til å disponere over boets eiendeler. I noen tilfeller kreves samtykke fra særkullsbarn, i andre tilfeller kreves det testament.

Mange er ikke klar over at også samboere i en del tilfeller kan ha rett til å sitte i uskifte med enkelte eller alle deler av boet. I flere tilfeller vil det være nødvendig med testament enten for å sikre, utvide eller begrense rett til å sitte i uskifte.

Framtidsfullmakt

En ting er fordelingen etter at man er død, men hva skal skje hvis man blir dement eller for syk til å råde over egne eiendeler, og blir boende på sykehjem lenge? Skal boligen selges, og skal i så fall innbo og salgssum stå på konto og lager eller fordeles. Og hvordan skal det fordeles?

Fra 2013 er det regler i vergemålsloven om framtidsfullmakter som gir mulighet for å fastsette både hvem som får fullmakt til å ta seg av det praktiske, og hvordan verdier skal fordeles. Vergemålsloven beskriver hva en framtidsfullmakt er slik:

§ 78. Definisjon

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Det er fornuftig å utpeke flere fullmektiger i en rekkefølge, i tilfelle den man primært ønsker å bruke selv dør eller ikke makter å påta seg oppdraget. Det er også mulig å gi ulike personer fullmakt til å ta seg av ulike forhold, for eksempel en til å selge huset og en annen til resten.

I en framtidsfullmakt er det også mulig å legge føringer for hvordan man ønsker å ha det selv, før man eventuelt blir ute av stand til det lengre. Ønsker man for eksempel at ektefellen eller andre skal bruke av ens penger til bestemte formål, eller til å sikre at man selv får en årlig tur til hytta eller annet sted så lenge dette er praktisk og økonomisk mulig, så kan dette skrives inn i framtidsfullmakten.

Man kan ta inn vilkår om at fullmektigen plikter å framlegge regnskap og overfor hvem dette skal framlegges. Man kan også regulere i hvilken grad fullmektigen skal ha godtgjørelse for arbeidet.

Opprettes mens man kan.

Både for testamenter og framtidsfullmakter er det viktig å være føre var.

Man må kort sagt være ved sans og samling, og skrive testamentet av fri vilje, for at det skal bli gyldig. I tilfeller der man er begynnende dement vil både graden av demens og om disposisjonene virker fornuftige kunne inngå i vurderingen av om testamentet blir gyldig, og det kan være nødvendig å innhente legeerklæring.

For framtidsfullmakter angir vergemålsloven § 79, første ledd at:

En fremtidsfullmakt kan opprettes av den som har fylt 18 år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning.

Det er lett å tenke at framtidsfullmakt og testament er noe vi venter med til vi blir gamle, men vi kan alle risikere å bli utsatt for en ulykke eller sykdom som gjør at det kan bli for seint å gjøre dette. Selv om vi lett utsetter både testament og framtidsfullmakt så er det aldri for tidlig, men kan bli for seint. Endrer man meninger kan man også oftest trekke tilbake eller endre både testament og framtidsfullmakt, så lenge man fortsatt er i stand til å ta slike beslutninger.